15. februar 2009

Pust og pes


Dette ordparet kan uttrykke den nødvendige balansen mellom arbeid og kvile, som er så viktig for alle menneske. Vi treng alle å kvile innimellom, til og med Jesus trengte det - Han var eit menneske Han òg.

Og vi treng å arbeide. Vi treng å vite at vi gjer noko viktig, noko som betyr ein skilnad - vi treng å vite at vi duger til noko, at vi får til noko, og at nokon ser oss. Under arbeid kan vi la tankane vandre, eller bli så oppslukt at vi slepp tankespinnet. Begge deler kan vere ei velsigning.

For min del har livet vore mykje pes i det siste. Eg har vore kraftig forkjøla, og hatt fleire ballar i lufta enn kva eg strengt teke burde ha for å halde meg over vatnet. Det har ført meg ned i ein dal, men òg inn i ei erkjenning av at det ikkje er mogleg å gjere alt perfekt heile tida. Fantastisk. Og eg er på veg oppover att.

1 kommentar:

  1. Godt å høre at livet går oppover igjen nå :)

    SvarSlett